De forholdene som fangene opplever, brutalt og illegalt, i en amerikansk konsentrasjonsleir på Cuba, går til kjernen i "krigen mot terrorismen", og peker på Blair-regjeringen for dens forræderi mot britiske borgeres basale rettigheter til fordel for interessene til en fremmed makt.

Shafiq Rasul fra Tipton nær Birmingham, er en av fem briter som er innesperret på Camp X-ray uten anklage og i strid med alle internasjonale avtaler.

Han er ca. 190 cm høy, slank, med en normalvekt på i underkant av 70kg. Han har nå gått ned nærmere 20 kg, og broren beskriver ham som "alvorlig avmagret". Familien mener at de 21 februar fikk et glimt av ham på fjernsyn, lenket fast til en båre.

I denne tilstanden ble han forhørt av agenter fra den britiske etterretningstjenesten MI 5 - i seg selv i strid med Genevekonvensjonen om krigsfanger. Samtidig hevder Utenriksdepartementet at de ikke kjenner omstendighetene rundt arrestasjonen av de fem mennene.

Dette leder tanken hen på vitnesbyrdet en britisk embetsmann, Mark Higson, avga i 1994 til undersøkelsen som etterforsket skandalen med 'Våpen til Irak'. Higson beskrev en 'kultur for å lyve', som gjennomsyret Utenriksdepartementet.

Det begynner nå å bli klart at alle 194 fangene på Cuba ikke har begått en forbrytelse. Det samme gjelder alle unntatt en håndfull av de 400 som ble fanget i Afghanistan. Mange av dem tilhører ikke al-Qaeda.

Etter tre måneders etterforskning fra en hærskare politimenn fra FBI og andre grener, er det ikke lagt fram et fnugg av bevis som knytter dem til angrepene 11 september, eller identifiserer dem som "terrorister som bekjemper USA".

Likevel har regjeringsmedlemmer i Underhuset svertet dem som "blant de farligste menn i verden", som et nesten ordrett ekko av uttalelsene til den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld.

Og det er mannen som har innrømmet at han opprettet et kontor i Pentagon med en eneste oppgave: å lyve overfor utenlandske regjeringer og utenlandske medier om "krigen mot terrorismen".

Talsmann for familien til Shafiq Rasul er Gareth Peirce, advokaten og mannen som slåss mot justismord, portrettert i filmen 'I faderens navn'.

Han sier: "Dersom det stemmer at [Shafiq] var så avmagret, betyr det at vi slipper våre agenter løs på disse fangene med formål å forhøre dem i totalt utrygge omstendigheter, og opptrer som parasitter på ryggen til totalt ulovlige arrestasjoner foretatt av amerikanerne."

En annen britisk advokat og menneskerettsforkjemper, Louise Christian, representerer den 22 år gamle Feroz Abassi.. Hun truer den britiske regjeringen med rettssak for å ha samarbeidet med USA i "ulovlig forhør av Feroz".

Regjeringsadvokaten har oppfordret henne til å vente med sin anmodning til Høyesterett om rettslig granskning, fordi Tony Blair og hans statsråder ennå ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre.

Med andre ord spør de amerikanerne hvordan de skal forholde seg til menneskerettene til britiske borgere som det åpenbart ikke er grunnlag for siktelse mot. Nylig ble en algirsk flyger, Lofti Raissi, sluppet ut av Belmarsh-fengselet etter 5 måneder i varetekt uten at det forelå noen siktelse mot ham.

De falske begrunnelsene for 'krigen mot terrorisme' avsløres dag for dag, og det samme gjør Blairs medskyldighet i krigens voldsforbrytelser i Afghanistan, og fratakelse av rettigheter. Det opprinnelige formålet for Camp X-ray var et stykke grotesk teater for et evig manipulert amerikansk publikum.

Ved å offentliggjøre bevisst provoserende bilder av kuete menn i lenker trodde Bush-regimet de kunne avlede offentlig opinion fra fiaskoen som "krigen" i Afghanistan var, der deres krigsmaskin ikke lyktes i å fange eller drepe Osama bin Laden eller noen av de ledende medlemmene av al-Qaeda.

Selv Talibanlederen Mullah Omar unnslapp. Den eneste de fikk tak i var Talibans ambassadør i Pakistan, en relativt underordnet funksjonær.

I følge en fersk undersøkelse ved universitetet i New Hampshire var prisen for denne amerikanske tragedien for folket i Afhganistan minst 5000 sivile liv.

Til tross for mange poserende bilder av amerikanske soldater mot en bakgrunn av ørkenlandskap har ikke særlig mange av dem vært i kamp. I stedet er utfattige mennesker i støvete landsbyer blitt drept fra luften.

Hjelpen som har nådd det afghanske folket er ikke en gang verd prisen på et amerikansk B52 bombefly - til tross for 'løfter' fra USA og Europa, og Blairs oppblåste "vi-skal-aldri-svikte-Afghanistan-igjen".

Til tross for PR-kampanjen for å bevise at det amerikansk-innsatte regimet i Kabul er radikalt forskjellig fra Talibans, er de viktigste endringene gjenopptakelse av en blodig borgerkrig og føydalisme, og fornyelse av heroinhandelen.

Med hensyn til menneskeretter for en befolkning som har lidd i lang tid, vil den nye regjeringen, som Taliban, anvende islams sharia-lov mot folket. Dommer Ahamat Ullha Zarif sier at offentlige henrettelser og amputasjoner vil fortsette, men det vil komme en endring: "For eksempel pleide Taliban å la offerets lik henge til offentlig beskuelse i fire dager. Vi vil la liket henge bare en kort stund, la oss si 15 minutter."

Dommer Zarif gjorde det klart at den strengeste straffen fortsatt ville gjelde for ekteskapsbrytere, både kvinner og menn. Fortsatt vil de bli steinet til døde, "men vi vil bare bruke små steiner".

Dette er regimet som britiske soldater er livvakter for. Og fortsatt bomber amerikanerne - mens hungersnøden feier over den nordlige og den vestlige delen av Afghanistan i kjølvannet av de amerikanske angrepene.

12. februar meldte en gruppe fra hjelpeorganisasjonen World Vision Health and Nutrition at "tallrike grupper av kvinner og barn gjennomleter dalene på leiting etter urter, røtter og gress som de kan spise".

Den franske hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser sier at stadig flere mennesker blir underernært. "Matprogrammet fungerer ikke", sa sykepleieren Jenny Andersson. "Selv om Verdens matvareprogram har levert mat til mer enn 300 000 mennesker, når maten ganske enkelt ikke fram til de menneskene som trenger dem."

Ingen av disse redselshistoriene blir tatt alvorlig av regjeringene i USA og Storbritannia, hovedpartnerne i den Washingtonbestukne 'koalisjonen' som påtar seg ansvar for den afghanske katastrofen, det Jack Straw kaller 'vår rettferdiggjøring'.

Det overrasker ikke at samtidig som den tidligere lederen i Jugoslavia, Slobodan Milosevic står tiltalt i Haag øver amerikanerne press for å få brakt til opphør enhver form for krigsforbryterrettsak. Det betyr at Bush-administrasjonen er redd for at prosessen kan komme ut av kontroll og bli permanent, og på den måten oppmuntre til etablering av en internasjonal strafferettsdomstol, noe Washington går mot.

De frykter at en slik instans kan opptre som det sømmer seg for en domstol, og gi ordre om å arrestere en av 'våre' krigsforbrytere, det vil si amerikanske og britiske politikere og embetsmenn som har beordret eller tilskyndet bombing og drap av tusener av uskyldige menn, kvinner og barn, og som har styrt, eller samarbeidet om å styre en konsentrasjonsleir som denne, der utmagrete menn blir holdt fanget og blir forhørt i strid med internasjonal rett.

I skuespillet 'Ashes To Ashes' bruker Harold Pinter bilder fra nazismen og holocaust, samtidig som har tolker dem som en advarsel om at de totalitære handlingene til vestlige politikere som søker å dominere over andre mennesker ikke er forskjellig, prinsipielt og i praksis, fra fascistenes - og terroristenes.

Realiteten bak vår statsministers pretensjoner som 'krigsfører' blir klarere for hver dag som går.

________________
Oversatt av Helge Hasselgreen fra originalen " The Camp X-ray Concentration Camp", Znet- kommentar 3/3 02