ØYE FOR ØYE, TANN FOR TANN

Av Howard Zinn

Bildene på fjernsyn har vært hjerteskjærende. Mennesker i full fyr har hoppet fra 100. etasje til den visse død. Mennesker i panikk og frykt har løpt fra åstedet i en sky av støv og røyk. Vi visste at det måtte være tusenvis av mennesker levende begravd, men raskt drept under et berg av bygningsrester. Vi kan bare forestille oss redselen til passasjerene i de kaprede flyene da de så for seg sammenstøtet, flammene, slutten. Disse scenene fylte meg med redsel og kvalme. Så kom våre politiske ledere på fjernsynet, og på nytt ble jeg fylt av redsel og kvalme. De snakket om gjengjeldelse, om hevn, om straff. Vi er i krig sa de. Og jeg tenkte: de har intet lært, absolutt intet, av det 20 århundres historie, av hundre år med gjengjeldelse, hevn, krig, hundre år med terrorisme og mot-terrorisme, med vold besvart med vold i en ustoppelig dumhetens sirkel.

Vi kan alle oppleve et fryktelig raseri mot den eller dem som, med en vanvittig ide om at dette vil hjelpe deres sak, drepte tusenvis av uskyldige mennesker. Men hva gjør vi med det raseriet? Reagerer vi med panikk, slår blindt om oss for å vise hvor tøffe vi er? "Vi vil ikke skille", sa presidenten, "mellom terrorister og land som huser terrorister." Vil vi nå bombe Afghanistan, og uunngåelig drepe uskyldige mennesker, fordi det er bombingens natur å være tilfeldig, å "ikke skille"? Vil vi da begå terrorhandlinger for å "sende en melding" til terrorister?

Det har vi gjort før. Det er det gamle tankemønsteret, det gamle handlingsmønsteret. Det har aldri ført fram. Reagan bombet Libya, Bush gikk til krig mot Irak, og Clinton bombet Afghanistan og også en farmasøytisk fabrikk i Sudan for å "sende en melding" til terrorister. Og så kommer denne skrekkopplevelsen i New York og Washington. Er det enda ikke klart at gjennom vold å sende en melding til terrorister ikke fører fram, det bare fører til mer terrorisme?

Har vi intet lært av den israelsk-palestinske konflikten? Bilbomber som palestinere planter fører til luftangrep og tanks fra den israelske regjeringen. Det har pågått i årevis. Det fører ikke fram. Og uskyldige mennesker dør på begge sider.

Ja, det er et gammelt tankemønster, og vi trenger nye metoder: Vi er nødt til å tenke på den bitterheten som føles verden over av folk som har vært ofre for amerikanske militæraksjoner. I Vietnam, der vi utførte terrorbombeangrep, med bruk av napalm og klasebomber mot bønder og deres landsbyer. I Latinamerika der vi støttet diktatorer og dødsskvadroner i Chile og El Salvador og andre land. I Irak der en million mennesker har dødd som følge av våre økonomiske sanksjoner. Og kanskje det viktigste for å forstå dagens situasjon: i de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza, der over en million palestinere lever under en grusom militær okkupasjon, samtidig som vår regjering forsyner Israel med høyteknologiske våpen.

Vi er nødt til å ta inn over oss at de redselsfulle scenene med død og lidelse som vi har sett på fjernsyn har foregått i andre deler av verden i lange tider, og først nå kan vi begynne å forstå hva mennesker har gjennomgått, ofte som følge av vår politikk. Vi er nødt til å forstå hvordan noen av de menneskene vil gå videre fra stille raseri til terrorhandlinger. Vi er nødt til å tenke nytt. Et militærbudsjett på 300 milliarder dollar har ikke gitt oss trygghet. Militærbaser over hele verden, våre krigsskip på alle hav, har ikke gitt oss trygghet. Landminer, et "rakettforsvarsskjold" vil ikke gi oss trygghet. Vi er nødt til å nytenke på vår posisjon i verden. Vi er nødt til å slutte å sende våpen til land som undertrykker andre mennesker og sine egne folk. Vi er nødt til å beslutte at vi ikke skal gå til krig, uansett grunner som trylles fram av våre politikere og media, fordi krig i vår tid alltid er tilfeldig, en krig mot uskyldige, en krig mot barn. Krig er terrorisme, hundrefold forstørret.

Vår sikkerhet kan bare komme ved å bruke vår nasjonale rikdom, ikke til kanoner, fly, bomber, men til vårt folks helse og velferd - til gratis helsetjenester for alle, utdanning og bolig, garantert anstendig lønn og et rent miljø for alle. Vi kan ikke bli trygge gjennom å begrense våre friheter, som noen av våre politiske ledere krever, men bare ved å utvide dem.

Vi burde følge eksempelet, ikke til våre militære og politiske ledere som roper "gjengjeld" og "krig", men fra legene og medisinerstudentene og sykepleierne og brannmennene og politimennene som har reddet liv midt i kaoset - deres første tanker var ikke vold men lindring, ikke hevn men medfølelse.

[Oversatt av Helge Hasselgreen]