av Noam Chomsky, 8. oktober

Hittil har det amerikansk-britiske svaret vært omtrent som ventet. Det som er blitt rapportert er angrep med krysserraketter og høytflygende bombefly, ledsaget av enkelte flyslipp av mat utenfor Talibankontrollert område (som er størsteparten av landet), en så gjennomsiktig PR-manøver at man ikke prøver å legge skjul på det. Angrepene synes å komme fra baser helt utenfor den muslimske verden, antakelig på grunn av frykt for protester. Det er altfor tidlig, og vi har mye for lite informasjon, til å kunne si noe sikkert, men det er ikke usannsynlig at stemningen er tatt på kornet i en reportasje fra Kairo i Boston Globe med overskriften: "Protest og redsel er reaksjonen på det amerikanske angrepet", med et sitat fra en egyptisk kelner som sier: "Jeg gir deg mat og jeg dreper deg? Jeg blir sprø av å tenke på det."

Jeg ble temmelig overrasket over å se hvor spinkelt bevismaterialet som USA la fram var, slik det ble formidlet av Tony Blair. Etter det som må ha vært den grundigste etterforskningsinnsatsen i historien var de i stand til å finne svært lite - mye mindre enn det jeg hadde forestilt meg selv, uten ressurser - som knytter bin Laden til forbrytelsene 11. september. Det synes å støtte konklusjonen til mange spesialister at gjerningsmennene kommer fra desentraliserte nettverk, muligens med begrenset kommunikasjon, og svært vanskelig å trenge inn i. Anklager mot Taliban var praktisk talt ikke-eksisterende: om det å huse mistenkte terrorister er en forbrytelse som fortjener bombing må storparten av verden, inkludert USA, straks bombes. Det burde være opplagt hinsides kommentarer. Og vi vet ikke om Talibans tilbud om forhandlinger og utlevering av bin Laden var alvorlig ment fordi Vesten ganske enkelt avfeide dem. De foretrakk å bombe - en tradisjonell holdning, selv om dette skjules i omskrivingen av historen. Den systematiske forfalskningen av fortiden er beklagelig i seg selv, men den har og alvorlige menneskelige konsekvenser. slik vi ser det nok en gang.

Fortsatt eksisterer de lovlige midler som mange andre stater har tydd til når de har blitt utsatt for altskillig mer ødeleggende terroristangrep enn det vi så 11. september. Det er ganske slående at disse ikke en gang ble vurdert, og jeg har ikke sett endog en omtale av passende og fullstendig ukontroversielle tiltak som det er presedens for på grunn av dommen fra den internasjonale domstolen og fra sikkerhetsrådets resolusjon (som USA nedla veto mot), alt tilsynelatende ukjent; en suksess for historisk revisjonisme som Orwell bare ville ha måpt av i forskrekkelse, og en ideologisk prestasjon av ikke liten betydning, noe vi ser i dagens overskrifter.

Det er umulig å anslå hvor mange ulykkelige og uskyldige afghanere som alt har dødd som en umiddelbar følge av trusselen om bombing og av stengingen av grensen mot Pakistan som USA straks forlangte (om vi kan tro New York Times), og av at man unnlot å skaffe mat, som man kunne ha gjort fra første dag, ikke bare med flyslipp - intet har hindret det - men også med lastebilkonvoier, noe de internasjonale hjelpetiltakene viste da de begynte. Jeg har et sterkt ønske om at det hadde skjedd noe overraskende, noen avvik fra det tradisjonelle atferdsmønster. Om ikke det skjer ser den nærmeste framtid svært dyster ut for folket i Afghanistan, og voldsspiralen kan bli trappet opp på tradisjonelt vis, med følger det ikke er hyggelig å tenke på.

Oversatt av Helge Hasselgreen