Terrorisme i egen bakgård

USA har trent terrorister i en leir i Georgia i årevis - og de gjør det fortsatt

George Monbiot

"Om noen regjering sponser de fredløse og de uskyldiges drapsmenn" kunngjorde George Bush den dagen han begynte å bombe Afghanistan, "så er de selv blitt fredløse og mordere. Og de vil følge den ensomme veien for egen risiko." Jeg er glad for at han sa "noen regjering", siden det finnes en som straks trenger hans oppmerksomhet, selv om den ennå ikke er identifisert som sponsor for terrorisme.

De siste 55 årene har denne regjeringen drevet en terrorist-treningsleir, og ofrene for den overgår langt, langt antallet som ble drept i angrepet på New York, ambassadebombingene og andre overgrep som al-Qaida holdes ansvarlig for. Leiren kalles Institutt for sikkerhetssamarbeid i den vestlige hemisfære (Whise). Den ligger i Fort Benning i Georgia, og finansieres av hr Bushs regjering.

Inntil januar i år het Whise ’School of the Americas’, SOA. Siden 1946 har SOA lært opp mer enn 60 000 latinamerikanske soldater og politimenn. Blant de uteksaminerte finner man mange av kontinentets mest beryktede torturister, massemordere, diktatorer og statsterrorister. Som det framgår av hundrevis av sider med dokumentasjon samlet av pressgruppen SOA Watch, er Latinamerika sønderrevet av skolens tidligere studenter.

I juni i år ble oberst Byron Lima Estrada, tidligere student ved skolen, dømt i Guatemala by for drapet på biskop Juan Gerardi i 1998. Gerardi ble drept fordi han hadde hjulpet til med å skrive en rapport om overgrepene som ble begått av Guatemalas ’D-2’, det militære etterretningsvesenet som ble ledet av Lima Estrada sammen med to andre SOA-studenter. D-2 koordinerte ’antiopprørs’-kampanjen som utslettet 448 Mayaindianske landsbyer, og myrdet titusenvis av mennesker fra denne folkegruppen. Førti prosent av regjeringsmedlemmene i folkemordregimene til Lucas Garcia, Rios Montt og Mejia Victores studerte ved School of the Americas.

I 1993 navnga FNs sannhetskommisjon for El Salvador de hæroffiserene som hadde begått de verste overgrepene i borgerkrigen. To tredeler av dem hadde fått opplæring ved School of the Americas. Blant dem var Roberto D'Aubuisson, lederen for El Salvadors dødsskvadroner; mennene som drepte erkebiskop Oscar Romero; og 19 av de 26 soldatene som myrdet jesuittprestene i 1989. I Chile ledet tidligere studenter både Augusto Pinochets hemmelige politi og hans tre viktigste konsentrasjonsleire. En av dem hjelp til med drapet på Orlando Letelier og Ronni Moffit i Washington DC i 1976.

Argentinas dictatorer Roberto Viola og Leopoldo Galtieri, Panamas Manuel Noriega og Omar Torrijos, Perus Juan Velasco Alvarado og Ecuadors Guillermo Rodriguez hadde alle glede av skolens opplæring. Det samme gjorde lederen for dødsskvadronen Grupo Colina i Fujimoris Peru; fire av de fem offiserene som ledet den illgjetne Battalion 3-16 i Honduras (som kontrollerte dødsskvadronene der på 1980-tallet) og kommandanten som var ansvarlig for Ocosingo-massakren i Mexico i 1994.

De som forsvarer skolen hevder at dette er gammel historie. Men SOA-studentene er også innblandet i den skitne krigen som nå føres med amerikansk støtte i Colombia. I 1999 navnga det amerikanske utenriksdepartementet to SOA-studenter som de som drepte fredskommissæren Alex Lopera. Ifjor avslørte Human Rights watch at sju tidligere elever leder paramilitære grupper der, og har beordret kidnappinger, forsvinninger, drap og massakre. I februar i år ble en SOA-elev i Colombia dømt for medvirkning til de paramilitæres tortur mot og drap på 30 bønder. Skolen rekrutterer nå flere studenter fra Colombia enn fra noe annet land.

FBI definerer terrorisme som "voldshandlinger … som har til hensikt å skremme eller tvinge en sivilbefolkning, influere regjeringens politikk eller påvirke atferden til en regjering", noe som gir en presis beskrivelse av virksomheten til dem som uteksamineres fra SOA. Men hvordan kan vi være sikre på at læresetet deres er delaktig i dette? Tja, i 1996, ble den amerikanske regjeringen tvunget til å offentliggjøre sju av øvelseshåndbøkene. Blant andre viktige råd for terrorister anbefalte de utpressing, tortur, henrettelser og fengsling av vitners slektninger.

Delvis som et resultat av kampanjen som SOA Watch førte prøvde en rekke amerikanske kongressmedlemmer i fjor å stenge skolen. De tapte med ti stemmers overvekt. I stedet stemte representanthuset for å stenge den og deretter umiddelbart åpne den på nytt under et annet navn. Liksom Windscale ble til Sellafield i håp om å forvirre den offentlige hukommelsen, toet School of the Americas sine hender for fortiden ved å gi seg selv det nye navnet Whise. Som skolens oberst Mark Morgan fortalte forsvarsdepartementet like før avstemningen i kongressen: "Noen av lederne deres har sagt til oss at de ikke kan støtte noe som bærer navnet ’School of the Americas’. Vårt forslag tar hensyn til denne bekymringen. Det forandrer navnet." Paul Coverdell, senatoren fra Georgia som hadde kjempet for å redde skolen sa til avisene at forandringene "i all hovedsak var kosmetiske."

Men bare ta en titt på nettstedet til Whise. Da vi du se at School of the Americas praktisk talt er ute av soga. Selv siden som heter ’historie’ unnlater å nevne den. Kursene til Whise, får vi vite, "dekker et bredt spektrum av relevante områder, slik som planlegging for fredsoperasjoner, katastrofehjelp, sivil-militære operasjoner, taktisk planlegging og iverksetting av operasjoner mot narkotika".

Flere sider beskriver dens menneskerettslige initiativ. Men selv om kamp- og kommandoteknikker, antiopprør og forhør utgjør nesten hele opplæringsprogrammet, så blir det ikke nevnt. Heller ikke nevnes det faktum at Whises kurs i ’fred’ og ’menneskeretter’ også ble tilbudt av SOA i håp om å stagge kongressen og beholde budsjettet; men knapt noen av studentene valgte å ta dem.

Vi kan ikke vente at denne terroristleiren reformerer seg selv; tross alt nekter den til og med å erkjenne at den har en fortid, langt mindre vil den lære noe av fortiden. Siden bevisene som knytter skolen til fortsatte overgrep i Latinamerika er atskillig sterkere enn bevisene som knytter al-Qaidas treningsleire til angrepet på New York: hva skal vi da gjøre med ’illgjerningsmennene’ i Fort Benning, Georgia?

Tja, vi kunne presse regjeringene våre til å anvende tungt diplomatisk press, og be om utlevering av skolens kommandanter til rettergang med anklage om medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Alternativt kunne vi kreve at regjeringene våre angriper De Forente Stater, bomber dets militære installasjoner, byer og flyplasser i håp om å kaste deres ikke-valgte regjering og erstatte den med en ny administrasjon under FN-kontroll. I tilfelle forslaget viser seg å være upopulært blant amerikanerne kunne vi vinne deres hjerter og sinn ved å slippe naan-brød og tørket karri i plastikkposer med det afghanske flagget påstemplet.

Du vil innvende at denne resepten er latterlig, og det er jeg enig i. Men hvor hardt jeg enn prøver kan jeg ikke se den moralske forskjellen mellom dette handlingsvalget og den krigen som nå føres i Afghanistan.

www.monbiot.com

[ZNet Commentary November 01, 2001; Backyard Terrorism By George Monbiot

også trykket i The Guardian tirsdag 30. oktober 2001

Oversatt av Helge Hasselgreen]