Kjemiske hyklere

 

I sin streben etter å rettferdiggjøre invasjonen gjør USA seg klar til å bruke forbudte våpen i Irak

 

George Monbiot  (tirsdag 8 april)

 

Da Saddam Hussein i sin toskeskap unnlot å dusje amerikanske soldater med kjemiske våpen idet de gikk inn  i Irak, og på den måten fratok dem en tilbakevirkende rettferdiggjøring av denne krigen, forklarte amerikanske generaler, at det ville han gjøre så snart de krysset den ”røde linjen” rundt Bagdad. Så snart det skjedde ville den desperate diktatoren slynge ut ethvert våpen han hadde.

 

Linjen har altså blitt krysset, og krysset igjen, og hittil har ikke et snev av sennepsgass eller VX blitt påvist. Dette kan bety en av tre ting: Saddams kommandosystem kan ha brutt sammen (han kan være død, eller soldatene har kanskje ikke mottatt ordrene, eller unnlatt å adlyde dem); han avstår, hittil, fra å bruke kjemiske våpen; eller han har ingen.

 

Spesialstyrkene som er sendt ut for å beslaglegge Iraks masseødeleggelsesvåpen har ennå ikke funnet håndfaste bevis på noen av de 12 stedene (identifisert av Pentagon som de mest sannsynlige) de har undersøkt. I samsvar med det Newsweek avslørte i februar  kan det være en grunn til det: i 1995 sa general Hussein Kamel, avhopperen som George Bush, Tony Blair og Colin Powell har sitert i sin rettferdiggjøring av krigen, til FN at de irakiske væpnede styrker hadde ødelagt restene av sine forbudte våpen. Men uansett om Saddam er i stand til å bruke slike våpen eller ikke, så ser det ut som om de raskt skal utplasseres i Irak, for amerikanerne er fast bestemt på å gjøre det.

 

Kjemikalier kan gå rundt hjørner, sive inn under dørsprekker, ubønnhørlig fylle en bygning eller en slagmark. De kan drepe eller sette ut av spill biologisk materiale samtidig som de lar infrastrukturen få stå uberørt. De er våpen som kommer til steder andre våpen ikke når. De er også blant de mest skremmende krigshjelpemidler: det var derfor Saddam brukte dem med så avskyelig resultat, både i Iran og mot kurderne i Halabja. Og for en okkupasjonshær som prøver å ikke vekke motstand blant lokalbefolkningen eller i verdensopinionen, kan de kjemikaliene som har fått den villedende betegnelsen ”ikkedødelige” tilsynelatende gi en mulighet til å fange stridende uten å drepe sivile.

 

Bedømt ut fra en presidentbeslutning og en rekke ferske uttalelser, ser dette ut til å være USAs regjerings førstevalg for å hanskes med irakiske soldater som gjemmer seg bak levende skjold, når de konvensjonelle metodene til å fullføre erobringen av Bagdad er blitt uttømt. Det låter fornuftig, på et vis, helt til man tar i betraktning to upassende momenter. Utplassering av slike stoffer vil bryte med konvensjonene som har til hensikt å stoppe dem; og poenget med denne krigen, som vi så uopphørlig har blitt fortalt, er å forhindre bruken av kjemiske våpen.

 

Forrige uke ga Bush amerikanske tropper tillatelse til å bruke tåregass i Irak. Han kan gjøre det i samsvar med et presidentdekret som Gerald Ford utstedte i 1975, og som setter til side, innen USAs grenser, Geneve-protokollen om kjemiske våpen. Dette kan kanskje hindre at Bush stilles for riksrett i USA, men står ikke over folkeretten.

 

Konvensjonen om kjemiske våpen, som far til George W. fremmet, og som ble ratifisert av USA i 1997, sier klart at ”enhver signatarstat forplikter seg til ikke å bruke stoffer beregnet til opprørskontroll som et stridsmiddel i krig”. Tåregass, pepperspray og andre stoffer som setter folk ut av spill kan lovlig brukes på eget territorium om politiet har behov for det. De kan ikke brukes i et annet land for å kontrollere fienden eller påføre ham et nederlag.

 

De siste par månedene har amerikanske regjeringstalsmenn forsøkt å vri seg unna denne hindringen. I februar sa forsvarsminister Donald Rumsfeld til kongresskomiteen for de væpnede styrker at ”det fins tidspunkt da bruken av ikkedødelige kontrollmidler mot opprør er helt på sin plass”. Han avslørte at han og sjefen for generalstaben, Richard Myers, hadde ”prøvd å tilpasse regler for kamphandlinger” til å omfatte bruk av kjemiske våpen i Irak.

 

Rumsfeld, som tidligere var toppsjef i GD Searle, ett av de største farmasiselskapene i USA, har aldri vært entusiastisk tilhenger av konvensjonen om kjemiske våpen. Da senatet i 1997 forberedte ratifiseringen av traktaten, sa han til senatets utenrikskomite at konvensjonen ”vil pålegge USAs industri en kostbar og kompleks byrde av reguleringer”. Han tok i bruk den typen selvoppfyllende spådom som vi siden er blitt kjent med, idet han hevdet at den ikke var ”realistisk” fordi global nedrustning ”ikke er sannsynlig”. Dick Cheney, som nå er visepresident, ba komiteen om å protokollføre hans ”sterke motstand” mot ratifisering.

 

Forrige måned skrev Victoria Clarke, statssekretær i kjemiske Donalds departement, til ’Independent on Sunday’ en bekreftelse på beslutningen om å bruke kontrollmidler mot opprør i Irak, og påsto uten bevis at utplasseringen av dem ville være lovlig. Forrige uke uttalte US Marine Corps til Asia Times at CS-gass og pepperspray alt var blitt sendt til Persiabukten. USAs regjering ser ut til å stå på randen av å begå en krigsforbrytelse i Irak.

 

Spiller det noen rolle når man ser at hele krigen er i strid med folkeretten? Ja det spiller en rolle, av tre grunner. Den første er at det ikke finnes noe slikt som et ikkedødelig kjemisk våpen. Gasser som bare setter folk ut av spill ved lave doser og på godt ventilerte steder, dreper når de blir sprøytet inn i rom, slik de russiske spesialstyrkene fant ut da de slaktet 128 av de 700 gislene de liksom skulle frigjøre fra et teater i Moskva. Det er umulig å levere en dose som er tilstrekkelig til slå ut dem som kjemper uten samtidig å levere en dose som er tilstrekkelig til å  drepe noen av fangene.

 

Den andre grunnen er at om irakerne fortsatt har dem, vil de bli påvirket til å gjengjelde med sine egne kjemiske våpen. Samtidig oppmuntrer det andre nasjoner som nå trues med angrep fra Bush til å begynne å bygge opp sine kjemiske arsenaler. Hvorfor skal de følge reglene når USA ikke er villig til å følge dem?

 

Den tredje grunnen er at bruk av gass i Irak kan, fra amerikanske innbyggeres synspunkt, tjene til å legitimere USAs illegale utviklingprogram for kjemiske våpen. Som det er dokumentert av den amerikanske våpenforskningsgruppen Sunshine Project, eksperimenterer forsvarsdepartementet og hæren med kjemikalier som forårsaker smerte, frykt, kramper, hallusinasjoner og bevisstløshet, og utvikler hul kanonammunisjon til utskyting av dem.

 

Blant våpnene de tester er fenantyl, medikamentet som gjorde teateret i Moskva om til et gasskammer. Siden mars 2002 har regjeringens ”direktorat for ikkedødelige våpen” lært opp Marinesoldater i bruken av kjemiske våpen. Alle disse aktivitetene er brudd på konvensjonen.

 

Utplasseringen av kjemikalier i Bagdad kan bli den hendelsen som til slutt river i stykker traktatene som er laget for å hindre dem, og det blir i neste omgang et nytt skritt i retning av å rive ned folkeretten, og innledningen til en ny blodig og brutal tidsalder der makten ikke hemmes av universelle forestillinger om hva som er rett.

 

Man kan ikke bruke kjemiske våpen når man fører krig mot kjemiske våpen. De våpnene er, som konvensjonen gjør klart, terroristers instrumenter. Ved å utplassere dem vil USAs regjering likvidere en av de gjenværende distinksjoner mellom sin egen atferd og atferden til den mannen de ber oss om å avsky.

 

________________________________________

www.monbiot.com

oversatt av Helge Hasselgreen