Mens den israelske hæren beleirer Nablus "spaserer" seks utlendinger inn

[Beth Daoud fra Colorado, USA deltar i den internasjonale solidaritetsbevegelsen i Palestina. Hun er en av seks utlendinger (to fra Storbritannia, en fra Irland og tre fra USA). De forsøker å ta seg inn i Nablus som nå er invadert av israelske okkupasjonsstyrker, Forsøket på å ta seg inn er blant de farligste handlingene som foretas av de internasjonale solidaritetsarbeiderne. Gruppens mål er det største sykehuset i Nablus, et viktig senter under invasjonen, Soldater vil ikke vente å treffe utlendinger.

Beth Daoud ringte disse rapportene til sin kontakt i Øst-Jerusalem:]

"Det kryr av soldater her i Nablus, de slipper ikke pressen inn, og ambulansene kjører ikke. Det er helt avgjørende å la mediene få vite at vi kommer. Det kan også hende at vi drar til Jenin – vi trenger å ha en journalist med oss, men det er ekstremt farlig. Disse områdene trenger vitner."

"For å nå fram til første etappe dro vi rundt Ramallah og kom oss så nær Nablus som mulig. Sjåføren satte oss av 5-6 km utenfor forstedene til Nablus. Vi gikk gjennom ukjent terreng uten guide. Det var vanskelig terreng over klipper og bratte lier, forbi bosettinger. Vi måtte gjemme oss for helikoptre, og det gikk langsomt. Vi vandret i over tre timer – vi startet kl 15, og om lag 1830 kom vi til en liten landsby der vi for første gang kom i kontakt med lokale palestinere. Paul som var med i gruppen kunne gjøre seg forstått på arabisk. Vi hørte historier om israelsk brutalitet; de brøt seg inn i tilfeldige hus, tok menn til fange og mishandlet dem – det er de samme historiene vi hører overalt."

"Neste dag fortsatte lokalbefolkningen å vise oss veien mot Nablus. Vi kom til en annen landsby like utenfor Nablus kl 1030 neste dag. Der ble vi i tre kvarter. Vi fikk vite veien videre. Vi er ikke redde for å være sammen med palestinerne – det er israelerne vi frykter. Palestinerne har omsorg oss, enda disse stedene trolig aldri har truffet utlendinger før."

"Vi ringte til sykehuset i Nablus for å fortelle at vi kommer. De sa at det er farlig, men uhyre viktig at vi kommer. De trenger vårt nærvær fordi det ikke er noen medier her, og heller ikke noen utlendinger. Vi vil være deres vitner og menneskelige skjold på sykehuset og kanskje i ambulansene. Vær så snill å sende ut en pressemelding for å fortelle at vi går inn i Nablus. Vi går videre om en time. Det finnes ikke en eneste utenlandsk journalist. Pressen kan ringe meg når som helst. Vi hørte akkurat at ti israelske soldater ble drept i Jenin og to i Nablus, så situasjonen vil være ute av kontroll. Vi er i god fysisk form."

"Palestinerne har omsorg for oss. Vi har ikke sett soldater ennå, men da vi gikk inn i byen ble vi advart mot helikoptre, og vi hørte dem stadig vekk. Vi spurte om vi skulle gjemme oss når de kom, men palestinerne sa at hvis man gjemmer seg vil de komme etter oss, så man må bare fortsette å gå. Jeg tror vi står overfor noe som er svært farlig men absolutt nødvendig – palestinerne trenger verden som vitne til det som skjer."

En time seinere kom Beth inn i Nablus til "folketomme gater, absolutt ingen var ute. Det finnes ingen internasjonal presse, bare den lokale. Da soldatene stoppet oss, spurte de hva vi gjorde, hvorfor vi var i Nablus nå. Vi fortalte dem at vi var her for å besøke sykehuset, og de lot oss fortsette."

[Beth Daoud hører til Coloradokampanjen for fred i Midtøsten, og er en av fem medlemmer som nå er på Vestbredden i solidaritet med palestinerne som lever under en brutal israelsk beleiring og 35 år med ulovlig militær okkupasjon. Du finner mer om deres opplevelser på www.ccmep.org/palestine.html

Oversatt av Helge Hasselgreen]